Metoder
Opplysningsplikt
Helsepersonell som arbeider med barn og ungdom har etter loven opplysningsplikt til barneverntjenesten dersom man mistenker at barnet opplever omsorgssvikt eller utsettes for vold eller andre skadelige opplevelser (det kan for eksempel være alvorlige eller langvarige konflikter mellom foreldrene, mistanke om seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse mm). I slike tilfeller med svært alvorlig bekymring for barnet vil opplysningsplikten gå foran taushetsplikten.
Helsepersonell (inkludert psykologer) som arbeider med barn og unge skal ha en egen politiattest (vandelsattest). Alle psykologene ved Øya psykologsenter har slik godkjent vandelsattest fra politiet.
Kognitive behandlingsmetoder
Kognitiv terapi retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handling og følelser. Det finnes en rekke ulike former for kognitiv terapi. Navnet har slik utviklet seg til å bli en paraplybetegnelse for flere lignende tilnærminger som gjennom arbeid med tanker og atferd har som mål å endre følelsestilstander og kroppslige reaksjoner. Det er utviklet spesifikke modeller for de fleste psykiske vansker, alt fra angst og depresjon til psykoser og spiseforstyrrelser. Kognitiv terapi kan også være et supplement i behandling av en rekke somatiske sykdommer, for eksempel for å mestre utmattelse eller andre utfordringer i forbindelse med somatisk sykdom. Behandlingsmetoden er godt dokumentert, og fremheves ofte i nasjonale og internasjonale behandlingsveiledere både for barn og voksne.
Du kan lese mer om kognitiv terapi her: Norsk forening for kognitiv terapi
Psykologiske arbeidsmåter med barn og unge 0-18 år
I arbeidet med de minste barna er det viktigste fokuset samspill, tilknytning, emosjonsregulering og forståelse av barnas signaler og fungering. Ofte kan videoopptak av samspill mellom foreldre og barn være et godt utgangspunkt for veiledning til foreldrene eller barnehagen.
Spørreskjemaer (f.eks ASQ eller Aseba) eller evnetester (som WPPSI) kan være nyttige hjelpemidler for å forstå barnets fungering best mulig.
Observasjon av barnet, leketerapi, samt veiledning og støtte til de voksne er de viktigste metodene for de minste barna.
I arbeidet med barneskolebarn er det viktig å forstå barnets fungering, emosjonsregulering og atferd. Ofte er det nyttig å observere barnet på skolen og snakke med lærerne, i tillegg til samtaler med foreldrene. Noen ganger suppleres dette med mer strukturert utredning av barnet, i form av spørreskjemaer til de voksne eller evnetester av barnet (som WISC, eventuelt i samarbeid med nevropsykolog eller andre instanser). Leketerapi, barneterapeutiske samtaler og veiledning til foreldre og lærere er de viktigste metodene. Når det gjelder barneterapeutiske samtaler er det viktig at det ikke går for lang tid mellom hver time (ukentlige timer er det beste), slik at det blir en sammenhengende terapiprosess for barnet.
I arbeidet med ungdommer er det samtalene med ungdommen eller familiesamtaler som er den viktigste arbeidsmåten. Ungdommer som har fylt 16 år har mer selvstendige rettigheter i forhold til helsehjelp, de kan selv søke hjelp og foreldrene har ikke krav på informasjon eller innsyn i journal. Samarbeid med skolen er ofte nyttig, avhengig av problematikk, men noen ungdommer og foreldre ønsker ikke det av forskjellige grunner. I noen saker med ungdommer er samarbeid med fastlegen eller andre instanser viktig og nødvendig. Noen ganger er det nødvendig med en strukturert utredning av ungdommen, i andre tilfeller er dette mindre viktig. Noen ungdommer kan ha god hjelp av spesifikke teknikker eller metoder for sine problemer, for eksempel ved angstproblemer og depresjon.
EMDR
EMDR (forkortelse for Eye Movement Desensitization and Reprocessing) er en anerkjent og evidensbasert psykoterapeutisk metode for behandling av psykologiske traumer og ubehagelige opplevelser hos barn, ungdom og voksne.
Metoden baserer seg på bruk av bilateral (tosidig) stimulering av øyebevegelser, samtidig som man henter fram traumeminnene, ett om gangen. Teorien er at ulike former for bilateral stimulering alternativt vil involvere høyre og venstre hjernehalvdel og at denne alternative stimuleringen og det doble oppmerksomhetsfokuset (både på traumet og på stimuleringen) vil øke tempoet i informasjonsprosesseringen.
Vi arbeider hele tiden for å holde oss innenfor toleransevinduet til personen (det som du kan tåle av aktivering av ubehag og følelser). Målet er å arbeide for å integrere traumeminnene, på en slik måte at de ikke «forstyrrer» og «trigger» personen, og at vi jobber med den adaptive informasjonsprosesseringen, slik at denne kommer tilbake «på rett spor» igjen.
For eksempel er dette en god metode for veteraner som har vært i krigen, for personer som har opplevd omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Og for de som har opplevd enkelttraumer, for eksempel vært i ulykker, livstruende situasjoner mm. Metoden brukes også for å hjelpe personer med å håndtere angst og andre tilstander som er forbundet med sterke følelser. Metoden passer også for de som har utviklet dissosiasjon.
Du kan lese mer her: www.emdrnorge.no
Det er også kommet en del YouTube videoer om bruken av EMDR, blant annet med metodens grunnlegger Francine Shapiro.
Den terapeutiske virkningen av EMDR som behandlingsmetode er godt dokumentert.
På EMDR Norge sine hjemmesider er det angitt symptomlette etter 1-6 behandlinger. Barn kan oppleve symptomlette enda raskere enn voksne.